Minnesmerket over 9/11 vitner om angrepet som endret USA i 2001.
Foto: Raymond Johansen

Det begynte som en helt vanlig dag. Menneskene i New York stod opp, spiste frokost og dro på jobb. I de tidlige morgentimene skulle denne dagen bli en syk, forferdelig og skremmende dag…

Tvillingtårnene (The Twin Towers) hadde vært symbolet på New York så lenge man kan huske. Det var også et av de første stedene jeg besøkte da jeg flyttet til New York. De var så store at de hadde sin egen postkode, som er nå pensjonert. Etter 11.september var det om en bit av New York manglet. Takket være at noen terrorister bestemte seg for å bruke tårnene mot det amerikanske folket.

Tårnene, som ruvet over New York og var en del av den fantastiske skylinen, ble angrepet i 1993. Folket forsikret seg selv om at det aldri kunne skje igjen. Men 11.september 2001 skjedde det. Det skjedde mens hele verden så på. Amerika skulle aldri bli det samme. Da en verden sluttet klokken 08:45 denne tirsdag morgenen, begynte en annen.

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra nattevakt og spiste frokost mens jeg så på tv. Sendingen ble brått avbrutt med live bilder fra Tvillingtårnene, hvor det nordlige tårnet stod i flammer. Alle trodde det var en ulykke og at flyet hadde truffet ved en feiltagelse. Det var ikke mange ukene før jeg selv hadde flydd fra Minnesota og tett innpå tårnene på vei inn til landing på JFK flyplassen.
Så kom fly nummer to dundrende inn i det sørlige tårnet.
Jeg ringer foreldrene mine i Norge for å fortelle at jeg er hjemme og ikke i Manhattan. Akkurat nå var jeg meget glad for at jeg bor utenfor byen.

Amerika var under angrep.

Rapporter om flyet som kjørte inn i Pentagon i Washington D.C. og senere flystyrten i Shanksville, Pennsylvania bekreftet dette.

All flytrafikk ble kommandert på bakken. Luften er stille, med unntak av amerikanske jagerfly som patruljerer luftrommet. Butikker, skoler og offentlige bygninger over hele USA stenger. Vi sitter foran tv-skjermen og følger med på dramaet som utspiller seg foran oss. Telefonnettet er sprengt for alle prøver å få tak i familie og venner. Personlig har jeg venner som jobbet i tårnene og som jobber som brannmenn. Ingen aner om det kommer flere angrep eller om det nå er over.

På skjermen foran meg ser jeg tårnene i flammer. Mennesker som evakuerer. Redningsmannskap som stormer inn i de brennende tårnene. Røyksøylene fra tårnene kan sees flere kilometer unna. Jeg kan se det fra verandaen. Det er ikke slik jeg er vant til å se Manhattan når jeg ser på verdensmetropolen.

Amerika og resten av verden er i sjokk.

New York’s Bravest mistet 343 brannmenn under angrepet.
Foto: Katharina Wiig

Så skjer det verst tenkelige. Sør- tårnet har fått nok. Hun gir etter for terrorangrepet. Etasje etter etasje kollapser og styrter mot bakken.
Nord- tårnet trekker en siste pust. Så er også hun borte fra skylinen i New York. For alltid.
Tårnene ble aldri kalt usynkbare. Men i hjertene trodde amerikanerne dette. Helt til de falt. Ofre for ondskap.
Det er en merkelig stillhet over hele New York…

Et utbrent og ødelagt brannbil vitner om ødeleggelsene da tårnene kollapset i 9/11 Museum.
Foto: Raymond Johansen

I mange uker etter angrepet stod newyorkerne samlet. Det var et helt annet Manhattan du var vitne til. Uansett hvor du gikk eller var, kom det fremmede mennesker bort og spurte hvordan du hadde det. Alle stod samlet under tragedien. På Ground Zero jobbet man døgnet rundt. Om det var en arm eller et bein eller så mye som en tann å finne, skulle den testes og offeret identifiseres for deretter å gravlegges.

Totalt ble det holdt 2 977 begravelser etter angrepet. Jeg deltok i en av dem. Til ære for en av de 343 brannmennene som døde da det sørlige tårnet kollapset. Han ble aldri funnet.

I dag ruver One World Trace Center over plassen hvor tårnene falt.
Foto: Raymond Johansen

I 2017 reiste jeg tilbake til New York på besøk. Naturlig nok blir det et besøk på 11.september minnesmerket.

Støvet fra byggeplassen er borte. Det var ganske så annerledes da jeg var her i 2001 og i 2009. Da lå det en sotlukt av rå terror i luften. Slik er det ikke i dag. På stedet hvor de to tårnene stod er det nå et minnesmerke, museum og over det hele ruver One World Trade Center, som åpnet i 2014. Fortsatt er sårene etter angrepet ganske åpne.

Minnesmerket gir rom for ettertanke. Det er stort nok til at alle besøkende kan fordype seg i tanker langs kanten på de to store minnebassengene. Bassengene med rettlinjet fossefall er designet av den israelsk- amerikanske arkitekten Michael Arad og er omgitt av navnene på de til sammen 2977 som ble drept under terrorangrepet den 11.september 2001, samt de seks som ble drept da en lastebilbombe eksploderte under World Trade Center i 1993.
Bassengene markerer stedet der World Trade Centers to skyskrapere sto og åpnet for offentligheten 10 år og én dag etter at tårnene falt.

I selve museet får du et godt innblikk i hvordan dagen da flyene traff tårnene foregikk, minutt for minutt. Bygningen er enorm og viser blant annet bilder, videoer, gjenstander og personlige eiendeler. Det er flere rom dedikert til ofrene, som får ansikt med navn og bilder.
Rester av de opprinnelige tårnene danner en trist bakgrunn mens du vandrer fra rom til rom, i en dunkel belysning.
Det er også mulighet for en guidet omvisning, ofte av frivillige som fikk sine liv snudd på hodet den dagen tårnene falt. Både museet og de guidede turene legger vekt på de personlige fortellingene og har dempet de politiske.

Museet 9/11 tar deg med på en vandring gjennom dagens hendelser, minutt for minutt, med rester etter de opprinnelige tårnene som veiviser.
Foto: Katharina Wiig

I dagene og ukene etter angrepet i 2001 var New York’s Bravest (New Yorks tapreste) som brannmennene blir kalt, de store heltene. Folk kom gjerne bort for å takke dem for innsatsen eller brøt ut i applaus da de passerte dem. Du kan legge turen til brannstasjonen The Ten House i Liberty Street om du vil ære dem i dag. Ten House var nærmeste nabo til World Trade Center og mistet fem mann under angrepet. Som så mange andre av New Yorks 220 brannstasjoner har The Ten House satt opp en minnesplate og har pyntet brannbilene sine til ære for sine falne kollegaer. Takket være sin beliggenhet er brannstasjonen nå blitt stedet hvor pårørende, politikere og andre berørte stikker innom for å minnes og hedre de døde.

Ned langs siden av bygningen, rundt hjørnet til Washington Street, kan du se et 17 meter langt bronserelieff som ble laget til minne om samtlige 343 brannmenn som omkom.

Brannstasjonen The Ten House får fortsatt besøk av pårørende og tilreisende som vil hedre deres innsats under 9/11.
Bildet er fra besøk i 2009.
Foto: Katharina Wiig

New York kommer for alltid til å være preget av det som skjedde 11.september 2001. Det samme gjelder oss som opplevde det på nært hold. Amerika ble aldri det samme etter dette.

Det var i sannhet en syk, forferdelig og skremmende dag…

Verdt å vite:

9/11 Memorial & Museum ligger i 180 Greenwich Street og er åpent hver dag.

Brannstasjonen The Ten House ligger i 124 Liberty Street.

”Sometimes in this job, good bye really is good bye”

(Brannsjef Ray Downey, som forsvant da det nordlige tårnet kollapset)

Blogglistenhits