Den unge hyenen har akkurat våknet!
Foto: Katharina Wiig

Det er sent i november og heten dirrer i luften. Du kan se og føle den der den ligger som en kappe over landskapet. Plutselig brytes den av når de første regndråpene treffer tørr mark, som igjen fører til at støvet virvler opp og frigjør den velkjente duften av Afrika.

Med regnets ankomst kommer også energien og livsgnisten som et hurtig lyn tilbake i villmarken. Over natten starter flora og fauna sin årlige sirkel.

Jeg er i Botswana, i det som føles som en tørr, ufruktbar støvbolle. Dagen har så vidt begynt i nasjonalparken Chobe, og ivrig klatrer jeg opp i safaribilen, som skal ta meg med på eventyr. Over meg våker en blå himmel med skyer som minner om popcorn. Botswana er et av de få afrikanske land som har relativt uberørt natur. Hele 17 prosent av landets totale landareal (500 000 kvadratkilometer) er vernede nasjonalparker. Med andre ord er dette et paradis for dyrene – og selvfølgelig safarientusiaster, som meg.

Soloppgang betyr en ny dag og dyrene våkner. Viserne på uret har ikke flyttet seg for langt før det første møtet har startet: En flokk marekatter har kommet frem, i visshet om at banen er klar. De forlater ivrig hulene sine og setter i gang jakten på larver, edderkopper og røtter og sirisser. Noen hanner og hunner etterlates som barnevakter for de minste, og vaktene posisjonerer seg på et høyt utsiktspunkt. Herfra kan de speide utover landskapet. De er så søte der de står, rett opp på bakbeina. Om de oppdager rovdyr, utstøter de høye varsellyder, og flokken iverksetter redningsaksjoner. Akkurat nå er de stille, så det er ingen farer som truer de sjarmerende skapningene.

Selv om jeg kan tilbringe timer med marekattene, er det mange andre dyr som skal observeres også. Ikke lenge etterpå kjører vi over en bro, med store rør som leder vann under broen. Ut av åpningen dukker en ung hyene opp. Han ser litt forvirret ut, og det er tydelig at han akkurat har våknet. Han blinker noen ganger, for å viske søvnen vekk, og så stirrer han besluttsomt på oss med de store, vakre øynene. Solen kaster en skygge av kroppen hans på veggen, og han fremstår større enn han egentlig er. Litt forsiktig beveger han seg fremover, og da han innser at vi ikke utgjør noen fare, rusler han rolig ut mot savannen.

Safaribilen humper videre. Forbi sebraer i pysjamaser i sort og hvit, som behagelig bryter  med de grønne omgivelsene. Det er vanskelig å telle hvor mange de er når stripene blandes i en herlig miks. Det er den perfekte kamuflasje. Så dukker også antiloper i alle former og størrelser opp. De sprer seg utover og nyter buffeen som er tilgjengelig. Med ører som vibrerer, på konstant vakt etter lyden av rovdyr, gumler de i seg dagens frokost.

Vakre antiloper på vakt.
Foto: Katharina Wiig

Himmelen er knallblå nå og solen har steget til værs. I Chobe er det elven med samme navn som er selve livsnerven i parken. Naturlig nok setter sjåføren kurs mot denne, i håp om å se elefanter, som er mitt desidert favorittdyr. Parken er hjem til 45 000 av de majestetiske dyrene, så det er håp om at noen av dem vil vise seg frem. Lykken er! Opp av elven kommer en hel familie, med de små grå daltene etter de store kolossene. Synet er spektakulært – og jeg glemmer både fotografering, tid og sted. Marken skjelver når jordens største landedyr trasker opp etter morgenbadet. Trærne rister litt, støvet samles som en stor sky bak flokken idet de vandrer videre, og lyden fra ørene flyter som en myk symfoni over savannen. Livet kan ikke bli bedre enn dette!

Spektakulært syn! Elefanter = min favoritt blant dyrene i Afrika.
Foto: Katharina Wiig

Men så feil kan man ta! Oppjaget av min entusiasme over alt vi ser, tar sjåføren opp jakten på flere elefanter. Han speider etter løver, kuduer, bavianer, flodhester og giraffer. Vi ser dem alle – med unntak av løver. Men det er helt greit. Følelsen av å være her, og se dyrene i sitt rette element er det viktigste. Noen timer inn i safarien begynner sjåføren å bli litt oppgitt. Han forteller at han alltid ser løver. Smådesperat kaller han sine kollegaer på radioen: Noen som vet hvor løvene er? Jeg forsikrer ham om at det ikke er noe stress. Jeg nyter turen til det fulle, og er like takknemlig over å se bavianfamilien som leker, steller og spiser. Jeg elsker synet av antilopene som gresser i buskaset. Smilet blir enda bredere når to strutser valser forbi bilen, bare noen meter unna. Pulsen hos sjåføren synker, skuldrene senkes og smilet er tilbake. Løver får være løver – i alle fall for denne gang.

Gigantenes kamp ved elvebredden!
Foto: Katharina Wiig

Meget fornøyd legger han turen ned til elven nok en gang. Flere elefanter dukker opp, og jeg lener meg tilbake i setet og ser favorittene mine kose seg under den afrikanske himmelen. Ved elvebredden ligger en gedigen krokodille og later seg. Så skjer det brått! To hannelefanter, som ikke er i like godt humør som meg og sjåføren, basker sammen. Det viftes med ører, støttennene mot støttenner, og det utstøtes noen høye lyder fra de to gigantene. Snablene dasker mot hverandre og støvet legger seg som en sky rundt føttene. Kampen varer ikke i mange minutter, og til slutt innser minstemann at slaget er tapt. Han rusler vemodig videre.

På vei tilbake til porten slipper sjåføren sakte opp gasspedalen. Bare noen meter unna oss står en enorm grå koloss, fortsatt våt etter dagens bad. Han ser ikke spesielt fornøyd ut, men så lenge ørene ikke viftes med, er det visst ok. Ifølge sjåføren. Elefanten er sort i blikket og puster tungt. Han slenger litt med ørene, stamper med den foten, men bestemmer seg for at vi ikke er verdt å kaste bort tid på, og forsvinner inn i buskene. Jeg jubler høyt av glede! For en dag dette har vært.

Bavianfamilien bryr seg absolutt ikke om oss!
Foto: Katharina Wiig

Så tett innpå elefanten at hjertet hopper over et slag!
Foto: Katharina Wiig

Løvene har holdt seg skjult. Gjemt i løvens hule, eller hvor de fant det for godt å tilbringe morgentimene. For meg spiller det ingen rolle. Jeg har vært på safari og sett så mange elefanter at det varmer godt i hjertet.

Slik er det når man drar på safari. Ingen garanti for at dyrene dukker opp, eller hvem som dukker opp eller hvor de dukker opp.

Viktigste er å nyte dagen, opplevelsen og alle elefantene!

Verdt å vite:

Chobe nasjonalpark har det mest varierte dyrelivet i Botswana.

Parken er hjem til 45 000 elefanter, samt store flokker bøfler, løver, sebraer, sjakaler, gnuer, giraffer, struts, flodhester og hyener.

Opplev parken med en båtsafari – magisk!

Beste reisetid: Juni til oktober.

Blogglistenhits