Jeg er veldig i glad i Polen så etter å ha besøkt både Kraków, Gdansk og Warszawa var det på tide med en ny polsk by. Valget falt på lille Wroclaw, som ligger i det vestlige Polen.
Byen er en flott kombinasjon av fascinerende historie, vakker arkitektur, et livlig uteliv og flott beliggenhet.
Ikke rart at Wroclaw er Polens nye storbyfavoritt!
Gjennom flere århundrer har et utall folkeslag satt sitt preg på Wroclaw. Den enestående blandingen av nasjonaliteter og skiftende regimer, i tillegg til byens mange skiftende navn, har gitt Wroclaw status som kulturhovedstad. Som de fleste andre byer i Polen ble Wroclaw bombet sønder og sammen under andre verdenskrig. Hele 70 prosent av bygningene ble totalt ødelagt. Polakkene gjenoppbygde alle de andre byene, og Wroclaw er intet unntak. Gamlebyen ble bygget opp, og arkitektene hentet inspirasjon fra eldre, polske byggeskikker og uvanlig mye fra barokken. Resultatet er et slående vakkert sentrum.
Det naturlige sted å starte besøket er torget Rynek, som er det nest største (etter Krakows) i Polen. Fargerike hus danner en herlig kulisse rundt torget, hvor en stor fontene er midtpunktet. Det dufter godt fra alle blomsterbodene og både lokale og besøkende slapper av på de mange restaurantene og barene. Torget er i aller høyeste grad et livlig sted.
Før jeg ankom hadde jeg krysset meg av to ting jeg ville få med meg: Raclawicka-maleriet og en tur opp i tårnet på Maria Magdalena-kirken.
Men etter en liten runde på torget er disse planene glemt, for jeg har bokstavelig talt snublet i flere små dverger, som er plassert rundt om.
Nysgjerrig på hva disse betyr legger jeg turen inn i en av de små suvenirbutikkene og den blide damen bak disken forklarer at jeg kan begi meg ut på en dvergjakt. Smilende informerer hun om at det er over 175 dverger å finne, så det er bare å sette i gang.
– Det høres jo spennende ut, tenker jeg.
Naturligvis er det laget kart, hvor hver og en av de 175 dvergene er plassert og så er det bare å sette i gang. Hver dverg har navn og ”personlighet”, som passer til plasseringen.
Dermed er historiske monumenter glemt for nå, og jakten på små, knudrete menn med metallkropper kan begynne. Jeg blir faktisk ganske så ivrig og kan snart krysse av WrocLovek, Slupniki, Gourmet, Dwarfie, The Withdrawer og Prisoner.
Sistnevnte er min favoritt, og Prisoner sitter bak gitteret med en fotlenke og ser så trist, så trist ut. Han hevder fortsatt at han er uskyldig dømt. Da Prisoner ble fanget av Sleepy, ble han spurt om hvem som hadde drukket all vinen i Swidnica Cellar, siden han sa han var uskyldig. Svaret hans er humoristisk nok: «Ikke vet jeg… jeg så ingenting. Det var sikkert dvergene!»
Det er til og med et eget Dvergmuseum. Men du kan ikke besøke det for bare noen på størrelse med en dverg kan komme inn gjennom den lille døren.
Herlig, ikke sant?
Det hele begynte på det trøstesløse 1980-tallet under kommunismen, da all graffiti mot regimet straks ble malt over med hvit maling. Hver gang en foretaksom dissident kalt Majoren og hans kumpaner så en hvit overmaling, malte de en dverg ved siden av. Dermed var et enkelt og effektivt anti- kommunistisk symbol født. Utplasseringen av dvergstatuene startet i 2005 og tradisjonene har fortsatt. Det er en lokal kunstner som har utformet dvergene som i dag er en morsom attraksjon. Husk å se etter dem både høyt og lavt, for noen er å finne på bakken mens andre klamrer seg til lyktestolper.
Viktigst av alt: Ikke snuble over dem – for det betyr uhell!
Etter rundt 50 statuer så finner jeg endelig veien til Raclawicka-maleriet. Det kjempestore panoramamaleriet henger i en rund bygning og gir betrakteren en 360 graders rundskue. 3D-effekten blir enda tydeligere på grunn av dekorasjonen med busker, spor i søle og en innhegning som fører rett mot tilskuerne på plattformen.
Med en audioguide på øret rusler jeg langsomt rundt maleriet og gjenopplever de ulike fasene av det berømte slaget ved Raclawice i 1794. Polakkene er stolte av sin historie og over nasjonalhelten Tadeusz Kosciuszko som førte opprørstyrkene sine i kamp mot de russiske undertrykkerne. Han vant slaget, men tapte opprøret. I 1795 ble de siste restene av Polen delt mellom nabolandene Preussen, Habsburgerriket og Russland.
Utenfor museet kan du også se monumentet til minne over ofrene for Katyn-massakren i 1940. Etter ordre fra Stalin ble 22 000 polske offiserer, politimenn og etterretningsmenn henrettet.
Sulten begynner å gi seg til å kjenne så jeg finner vei til Abrams’ Tower. Det er sikkert litt rart å ønske seg meksikansk mat når man er i Polen, men det er beliggenheten som lokker mest. Restauranten befinner seg nemlig i et tårn fra 1300-tallet, i tredje etasje her. Etter å ha trasket opp de bratte trinnene, runde for runde, blir jeg vist til bordet av en høflig servitør. Det er ikke plass til mange bord og stemningen er avslappet og intim. Maten er det absolutt ingenting å si på.
Dagen derpå starter med frokost kjøpt hos en lokal baker som selger gjennom vinduet. Jeg snublet over hennes lille bakeri mens jeg jaktet på flere av de små metallkroppene. Bedre smultringer skal du lete lenge etter, og god og mett (med noen ekstra i vesken) setter jeg kursen mot Maria Magdalena- kirken.
Du trenger ikke være religiøs for å merke stemningen i kirken. Store, gule glassmosaikker, en rød løper og friske blomster bidrar til en spirituell opplevelse. En eldre dame sitter i dyp bønn på første rad. Kirken var protestantisk fra reformasjonen og frem til andre verdenskrig. I dag er det katolikkene som sliter ned kirkebenkene. De fleste turistene kommer for å ta turen opp i tårnet. Kirken er også hjem til Wroclaws høyeste bro – som er å finne mellom de to tårnene. Herfra er det en fantastisk utsikt over byen.
I gamle dager måtte kvinner som var dømt for forskjellige forseelser rengjøre broen som straff. Slik er det heldigvis ikke i våre dager.
Resten av dagen benyttes til å rusle rundt i byen, som også har en rekke små parker. Jeg ser svanene som glir lett på vannet Oder, krysser små broer og slår meg ned ved Johannes-katedralen for å spise de siste smultringene.
Wroclaw fant så absolutt veien inn i mitt hjerte, og som minne fra turen kjøper jeg med meg en statue av dvergen Friendly. Han er for øvrig den siste dvergen jeg avlegger et besøk hos. Smilende står han ved Spring Fountain og deler ut solsikker til forbipasserende. Berører du hatten hans får du med deg litt lykke på veien. Han er den gladeste dvergen i byen.
Med andre ord har den polske barnebokforfatteren Maria Konopnicka rett når hun sier ”enten du tror det eller ei, så er det faktisk dverger i verden”.
Det stemmer på en prikk. I alle fall om du er i Wroclaw!
GÅ PÅ DVERGJAKT OG FANG DEM ALLE I WROCLAW!
VERDT Å VITE
Reisen hit
Det går direktefly fra Torp Sandefjord til Wroclaw.
Du kan også fly fra andre flyplasser i Norge med en mellomlanding.
Mat og drikke
Middag bør inntas på Abrams’ Tower, som holder til i et tårn fra 1300-tallet.
Opplevelser
- Glem pub-til-pub runde og begi deg heller ut på dvergjakt.
- Gamlebyen, med restauranter, butikker og kafeer fulle av liv – dag som kveld.
- Maria Magdalana-kirken – her får du fantastisk utsikt over byen.
- Domkirkeøya Ostrów Tumski, mye uspolert idyll midt i storbyen.
- Raclawicka-maleriet, som gir deg slaget ved Raclawice i 1794 i 360 graders vinkel.
- Monument til minne om ofrene i Katyn-massakren.
La deg friste med en reise til Wroclaw!
